Du kjenner kanskje eventyret om “Ulv – Ulv”

Ante Salte Andersen

Senior rådgiver og kursholder Automatiske brannalarmanlegg

Alarmen går i boligblokken din!

Igjen hyler og skriker det i ørene. Det er brannalarmen i bygget som er utløst igjen. I starten var alle flinke til å gå ut når alarmen gikk. Alle møtte på oppmøteplassen på utsiden av blokken og slo samtidig av en hyggelig prat med naboen før de ruslet inn i leilighetene sine igjen.

I dag er det ruskete vær ute, det regner og er kaldt. Det er også andre gang denne måneden at alarmen går. Ungene er nettopp kommet hjem fra skolen og er nå, etter mye diskusjon i full gang med leksene. Middagen står å putrer i oven og minsten er nettopp lagt for en liten lur. Han våkner jo allikevel ikke av alarmen, så i dag, som så mange andre ganger den siste tiden, gidder vi ikke gå ut.

Vi har med tiden lært oss å overhøre alarmen. Og det er jo alltid noen som stormer ut til panelet i gangen og skrur den fort av. Alarmen går som du skjønner ofte her i bygget, og alltid er det falsk alarm. At det kimer i alarmen er blitt normalt, spesielt rundt middagstider som nå. Vi legger det ikke på oss. Andre er litt mer engstelige, ikke for alarmen i seg selv, men at de skal være årsak til at den utløses, at det medfører utrykning og gebyr fra brannvesenet. Om det skjer, kommer styreleder og gir de utrykningsgebyret fra brannvesenet. Så det er mange i blokka som er engstelige og nesten ikke tør lage mat lenger, spesielt på kveldstid.

Men der ble det plutselig stille igjen, så deilig, da var det ingen ting denne gangen heller. Vi får håpe de klarte å stoppe den før den gikk til brannvesenet.

Alarmen går på ny, og igjen, etter kort tid, blir den skrudd av.

Det er godt noen tar ansvar, tenker du kanskje, da du enda ikke har blitt helt fortrolig med den nye panelene som ble satt opp i hver etasje slik at en lettere skal ha mulighet for å skru av alarmen når den utløses. Et tiltak mot alle disse «falske» alarmen ble det sagt.

Du kaster et blikk ut vinduet, ned på oppmøte plassen, vinden blåser og det regner sideveis. Det ser riktig surt ut der nede i dag. Ingen mennesker er å se, bare en hvit plastpose som kastes rundt av vinden.

Litt lengre opp i blokken, i en liten loftsleilighet hvor det nylig flyttet inn et ungt par, begynner det å bli varmt, fryktelig varmt.

Alarmen går for tredje gang, så ofte pleier da ikke alarmen og gå.

Mange minutter er gått siden den første alarmen gikk, altfor mange. Minutter som betyr så mye, ble i dag for mange.

Plutselig er det fult kaos ute, nå kjenner du røyklukten og ser det oransje lyset som blafrer sammen med blålysene nede på gårdsplassen. Gangen er full av røyk nå, det er umulig å komme seg ut den veien. Hvor er alle, hvor er minsten, hvordan skal vi komme oss ut?

Kanskje du kjenner deg igjen i noen av momentene her?

Hva gjør du når alarmen går?

Dette kan plutselig bli din historie, omhandle deg og dine.

Hva skjer egentlig med oss mennesker når en opplever gjentakende alarmer uten at det er fare.

«Ulv Ulv» har du kanskje hørt fra du var liten. Du har kanskje opplevd en brannalarm hvor din første reaksjon ikke var «fare» men «det er sikkert ingen ting» eller «sikker bare en falsk alarm»

Krav

I Norge har vi et regelverk som setter krav til at vi skal ha tilstrekkelig med tid til å rømme et bygg dersom det oppstår eksempelvis en brann.

Tiltak

For at vi skal klare å ivareta dette kravet i byggene våre bruker vi noe som kalles for passive og aktive tiltak.

Passive tiltak er eksempelvis vegger som skal begrense spredning av en brann i en gitt tid. Ofte er denne tiden satt til 30 minutter i boligsammenheng. Eksempelvis skal ikke en brann oppstått i en leilighet kunne spre seg til en annen leilighet før det er gått 30 minutter.

Vi bruker i tillegg aktive tiltak som blant annet brannalarmanlegg (ABA) og sprinkleranlegg som har en aktiv rolle for å øke tilgjengelig rømningstid, altså den tiden vi trenger for å komme oss trygt ut av bygget vi er i. Det er her også tatt hensyn til en sikkerhetsmargin.

Brannalarmanlegget skal tidlig varsle deg om brannen slik at du kommer deg fort og trygt ut mens brannen enda er liten og ikke utgjør en umiddelbar fare for liv og helse.

Et sprinkleranlegg vil starte aktivt med å slukke eller begrense brannen der den er oppstått. Dette gjør at du har bedre tid til å komme deg ut da brannen holdes under kontroll og ikke vil bli større.

Brannalarmanlegget skal varsle videre til eksempelvis 110. Brannvesenet får da melding samtidig med deg som er i bygget og vil være der innen kort tid. Videreføring til 110 gjelder alle bygg i risikoklasse 5 og 6, men kan også gjelde andre bygg. Alle bygg nyere enn 2010 skal ha overføring til egnet mottak.

Det er kritisk at brannalarmanlegget varsler på et tidligst mulig tidspunkt om en begynnende brann. Når en brann er detekter skal brannalarmanlegget igangsette varsling. Varslingen gjøres i dag ved bruk av sirener, klokker, lys og tale mm. Varslingen skal nå alle som er i bygget, alle skal forstå at det er oppstått en brann og komme seg i trygghet via sikre og åpne rømningsveier.

I historien vi leste innledningsvis var det både tidlig deteksjon og god varsling (lyd). Anlegget virket jo som det skulle, eller komponentene virket iallfall som de skulle. De varslet om at det er en brann i bygget. Allikevel gikk det galt.

Det forteller meg at vi har større utfordringer enn bare funksjon til komponentene i et brannalarmanlegg.

Holdninger og konsekvens

Utfordringen her er holdningen til beboerne og at de ikke går ut av bygget når de hører alarmen. Grunnen til et slikt reaksjonsmønster er blant annet at det går altfor mange alarmer i bygget over tid, som ikke kan relateres til en brann. Uønskede alarmer, eller på folkemunne falske alarmer. En mister respekten for alarmen.

Kontroll

Mange årskontroller, slik det gjøres i dag, vil kanskje ikke avdekke dette som et alvorlig avvik, da evakuering av bygget sjeldent blir sjekket. I dette tilfelle er det jo brukerne som ikke reagerer slik som de burde ved en alarm.

Jeg mener at reaksjonsmønsteret til bruker ved en alarm burde vert et obligatorisk sjekkpunkt under en årskontroll av brannalarmanlegget. Hensikten er jo og få brukerne ut av bygget når alarmen går. Feiler en på dette punktet faller jo hele hensikten til brannalarmanlegget bort.

Vi som går kontroll av brannalarmanlegg er flinke til å skrive avvik dersom det mangler deteksjon i noen områder i bygget, om en detektor står feil plassert eller at det gjerne mangler en brannklokke her og der.

Vi må ta inn over oss at hensikten med brannalarm er å redde liv ved en brann. Et liv som plutselig kan være en av våre nærmeste. Alle bygg har brannalarm også barnehager, skoler og eldresenter. Har du noen som oppholder seg i slike bygg som du vil ha hjem igjen?

For at et brannalarmanlegg skal være et virkemiddel til og få menneskene i bygget ut, må vi som brukere av bygget få et varsel om at en brann er oppdaget slik at vi trygt og raskt kan komme oss i sikkerhet.

Tenk deg at du går en kontroll og du ikke finner noen feil på anlegget. Alle detektorene er på plass, virker som de skal og varslingen høres godt i alle krinkler og kroker. Betyr det da at anlegget er OK?

Har vi da sjekket hensikten med brannalarmanlegget fult ut?

Hva skjer når alarmen går, hvor mange går ut av bygget og hvor lang tid bruker de på og komme seg ut etter alarmen er gått?

Om en opplever at kun et fåtall av brukerne reagerer på en alarm og går ut, har vi da et fungerende brannalarmanlegg?

Kan byggeier da dokumentere at alle brukerne kommer seg ut tidsnok, i henhold gitte krav til tilgjengelig rømningstid?

Jeg mener nei, om ikke menneskene som oppholder seg i bygget går ut når alarmen går, har ikke brannalarmanlegget noe funksjon og eier av bygget kan ikke dokumentere at krav til tilgjengelig rømningstid er godt nok ivaretatt.

Bygget oppnår ikke lenger, er etter min mening, forutsetningene for brukstillatelsen.

Uønskede alarmer

Alarmer som er et resultat av noe som oppfattes av brannalarmanlegget som en brann, men som ikke er en faktisk brann.

Uønskede alarmer kan deles i to grupper.

• Alarm som er oppstått på grunn av teknisk feil på utstyret
• Alarm som er oppstått som følge av bruk av rommet som oppfattes av systemet som en brann, men ikke er det. Eksempler kan være matos, damp, støv o.l.

Den første kan vi ikke gjøre så mye med, men den er kun representert som årsak i få tilfeller.

Den andre kan, og bør vi som jobber innen faget gjøre noe med. Vi har faktisk en lovpålagt plikt til å utføre faglig godt arbeid. Det må også i større grad settes klarerer krav til kompetanse hos den som faktisk utfører jobben. Det holder ikke at en i ledelsen i foretaket som utfører jobber på brannalarmanlegget har lang utdannelse og erfaring. (sentral godkjenning)

Skal en ha ned antall uønskede alarmer må det kreves fagsertifisering når og der det er mulig. Krav til FG 760 og FG 750 på ABA bør innføres av eier, settes som krav i en anbudsprosess og kreves av det enkelte forsikringsselskapene.

Fakta

I 2019 var det ca 3400 bygg med brannalarmanlegg tilknyttet til 110 sentralen i Oslo. Disse genererte ca 5400 alarmer og kun 7% av disse kunne relateres til en faktisk brann i bygg. Resterende 93% var unødige, eller det som på folkemunne kalles falske alarmer. Og problemet er økende..

Det er neste 14 utrykninger hver eneste dag bare i Oslo på uønskede alarmer, 14 ganger hver dag er brannvesenet ute på oppdrag som ikke trengtes og som i verstefall kan føre til at en er for langt borte til å rekke frem tidsnok der det faktisk er behov. Og dette kun fra bygg med ABA knyttet til 110!

Tall og sitat hentet fra:

Hva med alle andre bygg som har brannalarmanlegg? Hva med resten av Norge? Hvor mange ganger går brannalarmen i Norge hver dag uten at brann er oppstått? Er det slik vi vil ha det, eller er det på tide og gå inn og sette fokus på de som er ute og gjør en for dårlig jobb på disse brannalarmanleggene?

Mulig jeg trykker på en nerve nå, men saken, i mine øyne, er helt klar. Hadde vi som prosjekterende, vi som er ute og installerer og kontrollerer disse anleggene gjort jobben vår, er min påstand at antall unødige alarmer hadde gått ned. Vi har ansvar for å velge rett detektortype og plassere denne rett i rommet. Vi skal også gi en forsvarlig brukeropplæring.

Det skrives i artikkelen:

«Ofte er det ikke mer enn litt støv fra en håndverker, damp fra dusjing, åpning av en oppvaskmaskin eller matos som skal til før alarmen går.»

Dette skal vi som jobber i faget ta høyde for. Vi skal ta hensyn til bruken av rommet og komme med fungerende løsninger, slik at vi opprettholder tidlig deteksjon, men unngår unødig alarm. Vi har et ansvar for å velge en detektor type som ikke vil gi alarm under normale bruksforhold. På et kjøkken må en faktisk forvente matos, utenfor en dusj må en forvente damp. Vi skal også ta hensyn til plassering av valgte detektor slik at den plasseres fornuftig og innenfor gitte krav.

Men for å kunne gjøre dette må en ha nok kunnskap om faget vi jobber med.

Tallene fra brannvesenet rundt i hele landet viser at vi i dag gjør en for dårlig jobb.

Dette handler om systemer som skal redde liv, dine nærmeste!

Byggeiere og myndigheter ønsker i stor grad ikke å sette krav til dem som faktisk utfører jobben på disse anleggene. Ofte begrunnes dette i at det kan medføre økte kostnader og fører til at foretak og personell som ikke kan dokumentere tilstrekkelig kunnskap (er sertifiserte) blir ekskludert. Eller er den egentlige årsaken til at vi ikke ønsker å kreve slik godkjenning at vi er redde for krav til FG sertifisering gjør at vi ikke får med dem som gir de laveste prisene i anbudsprosessen?

Hvordan kan vi forvente brannalarmanlegg som prosjekteres og installeres redder liv når det ikke ligger noen gode nok, eller utydelige krav til kunnskap hos dem som utfører jobben? Når skal vi åpne øynene for det virkelige problemet? Kompetansenivå hos utførende.

Ringvirkninger

Utfordringene slutter jo ikke med at alarmen går lokalt i bygget. Videre skrives det i artikkelen:

«Disse utrykningene legger beslag på store ressurser. Utrykningskjøring er en risiko i seg selv, og det sliter på utstyr, mannskaper og tar ressurser fra eventuelt andre alvorlige hendelser. I tillegg utvikler gjentatte falske alarmer en «ulv-ulv» situasjon der folk til slutt blir værende i bygget når alarmen går. Det er svært uheldig den dagen det viser seg å være en reell brann. Det kan hende at vi må sende biler som har lengre reisevei til en alvorlig hendelse, fordi de nærmeste er opptatt med ABA (automatisk brannalarm). Slike utrykninger skaper ringvirkninger»

Tallene

Eksempel basert på tall i artikkel:

• Ca 3400 brannalarmanlegg koblet mot 110 i Oslo i 2019
• Når det rykkes ut på en alarm fra automatiske brannalarmanlegg (ABA), går det i snitt 1-2 biler ut. Vi bruker 1 bil i vårt eksempel.
• I en brannbil siter det i snitt 3-5 personer. Vi bruker 3 personer i vårt eksempel
• Tidsbruk fra alarm kommer inn til 110 sentral til personell er tilbake på brannstasjonen er 30 til 60 min. Vi bruker 45 minutter i vårt eksempel
• Gebyr for utrykning på uønskede alarmer variere stort i Norge, noen plasser opp til 12.000.-Vi tar utgangspunkt i 5.000, – i vårt eksempel
• Driftsstans for bygg som har uønskede alarmer kan vi anslå ligger mellom 20 til 45 minutter. Vi setter denne tiden til 30 min i vårt eksempel
• Lønnsutgifter for en ansatt kan vi anslå til 450,- pr time. Dette brukes videre for og komme frem til estimerte kostnader
• Driftsstans kostnad ukjent, men kan i noen tilfeller være betydelig.

Estimert Resultat:

• 5.400 utrykningskjøretøy med blålys fra brannvesenet i bytrafikken i Oslo 2019 som ikke hadde trengt å være der.
• 5.400 tunge kjøretøy i høy fart medfører risiko både for utrykningspersonell og andre medtrafikanter.
• 12.150 timer i Oslo i løpet av 2019 gikk med på uønskede alarmer for brannvesenet
• 12.150 timer hvor noen av dem kanskje hadde vert livsviktige til bruk på annet oppdrag, eksempelvis trafikkulykke
• Kostnad i lønn lokalt brannvesenet 5.467.500
• Kostnad vedlikehold bil, ukjent
• Kostnad knyttet til byggeier meg bygningsmasse tilknyttet 110 27.000.000, –
• Kostnad lønn ansatte som evakuerer (snitt på 5 ansatte som borte bra jobb 30 min når alarmen går) 6.075.000
• Snitt kostnad som byggeiere må betale for å ha anlegg som går i uønsket alarm er da 33.075.000,- hvert år. Det utgjør i snitt 9.727. – for hver bygg knyttet mot 110.

Årsak til de aller fleste uønskede alarmer

Manglende fagkunnskap hos utførende som resulterer i:

• Feil valg av detektor type
• Feil plassering av detektor
• Feil bruk av anlegget.

Har ikke utførende har nok kunnskap, kan den heller ikke videreformidles til eier / bruker av bygget.

Konsekvens

Unødige alarmer fører til:

• Få reagerer ved alarm, mange blir værende i bygget ved alarm
• Det brukes lenger tid ved evakuering
• Nedsatt livskvalitet.

1. begynner å bli redd for å lage mat
2. dårlig nattesøvn
3. barn blir redde for å komme hjem

• Økonomiske utgifter
• Dårlig holdning til brannalarm og brann sikkerhet

Det skal ikke mer enn 2 til 4 uønskede alarmer før holdningene endrer seg

Det er i dag flere brannvesen rundt om i landet som jobber med å få ned antall uønskede alarmer. Her fra MIB

Hva kan vi gjøre?

Sette strengere krav til de som faktisk jobber med ABA:

• De enkelte forsikringsselskapene bør sette krav til bruk av egen sertifiseringsordning for foretak og personell og gi rabatt til byggeiere som bruker godkjente foretak til kontroll og service på sine ABA anlegg
• Som byggeier bør du kreve fagsertifisering der det er mulig. På brannalarmanlegg kan en alltid sette krav til FG 760 på foretak og FG 750 på personell
• Det bør også settes krav om slik sertifisering i en anbudsrunde.
• Byggeier bør sette fagkompetanse og oppfyllelse av hensikt for brannalarmanlegget i fokus. Husk at et slikt anlegg har en totalkostnad ikke bare installasjonskostnad. Det kan fort bli dyrt og handle billig.
• Sett krav til sertifisering for utførende av kontroll
• Byggeier bør tilegne seg bedre kompetanse rundt sin bestilling
• Sette krav til lokal avstillingsbryter i hver leilighet i leilighetskomplekser
• Utførende av ABA må ha fokus på at de jobber med en installasjon som skal redde liv.
• Få utført en uavhengig kontroll av anlegget før overtakelse, påpekte feil og mangler må da utbedres av utførende, ikke av byggeier.

Fagsertifiseringen innen ABA, FG 760 og FG 750

Vi er i dag så heldige at vi har en sertifiseringsordning innen faget, så her oppfordres det til å bruke denne. FG etablerte denne ordningen i 2014 basert på Norsk standard innen faget, NS 3960 som ble publisert i 2013.

Sertifisert Persson vil med sitt sertifikat dokumentere:

• Bestått akkreditert eksamen innen faget tuftet på kompetanse krav gitt i FG 750
• At personen har et relevant fagbrev innen elektro eller svakstrøm / telekom
• Alternativ til fagbrev er min 5 års erfaring fra faget
• Kursbevis fra leverandør av utstyret som brukes
• Har nylig praksis fra grenen som det er ustedt sertifisering for
  
  

Sertifisert foretak vil dokumentere at de har:

• Systemgodkjenninger. (ISO o.l.)
• Ansatt personell som er sertifisert og at disse brukes til jobber innen faget
• Nødvendig sentralgodkjenning