Uønskede alarmer konter Norge 880 millioner kroner hvert år, det før kostnadene til byggeiere er tatt med som utrykningsgebyr, evakuering av bygg, nedstengelse av maskiner o.l.

I lys av artikkel fra NRK hvor fokus var 55.000 uønskede alarmer i 2022 til en kost av 16.000,- kr hver er det også plukket opp i lokalmedia rundt om i landet. Men kjære oss, skal vi ikke snart få bukt med årsaken til disse tallene? Er det ikke på tide og se litt lenger frem enn til første vegg eller ytterdør?

Jeg prøver og gjøre opp et regnestykke på kalkulatoren min. 55.000 X 16.000 og får opp ERROR. Dette betyr vel at uønskede alarmer koster dyrt? 

Finnes det en Eacy fix?

Større fokus på kompetanse hos dem som beskriver, prosjekterer og installerer brannalarmanlegg vil være en logisk plass og starte når en ser at mange av dagens anlegg ikke er tilstrekkelig utført. Om dette skyldes holdninger til faget, manglende kompetanse hos utførende og lite bestiller kompetanse eller om det skyldes at en ikke har mulighet for og utføre gode anlegg pga økonomisk press fra markedet kan diskuteres. Jeg tror alle disse faktorene spiller inn.

Jeg hører altfor ofte fra byggeiere at de ikke ønsker og sette krav til fagsertifikat fordi det ekskluderer dem som ikke har det, er ikke dette som er meningen da? skille de som kan dokumentere at de kan jobben sin fra de som ikke kan. Men grunnen som kanskje ligger bak er at dersom de seter krav til slik sertifisering får de ikke inn anbud fra Cowboyene og det er vel dem som kommer med laveste pris, noe byggeiere ser på.

Veldig bra at det settes fokus på å få antall unødige alarmer ned, men jeg blir litt provosert når en snakker om å forebygge slike unødige alarmer og ikke nevner et ord om nødvendigheten av kompetanse hos utførende på ABA. Ei heller den alvorligste konsekvensen av uønskede alarmer som er at folk blir værende i bygget ved alarm. (holdning)

Det vises til at mange av de uønskede alarmene skyldes feil detektor og feil plassering av detektor.

Ja, slike feil er årsaken til at alarmen går ved matlaging, dusjing ect. Men hvorfor står det feil detektor der i utgangspunktet, eller hvorfor er detektor plassert rett over stekeovn på kjøkkenet? Og hvorfor vet ikke bruker om at støv som resultat av oppussing kan utløse alarmen? Eller at bruk av ventilator er med på å redusere risiko for alarm ved bruk av komfyr og stekeovn?

Ut ifra hva som kommer frem av reportasjene rundt om i media har en har klart å lokalisere problemet, noe som stemmer overens med tall og erfaringer jeg har gjort, men ikke hva som forårsaker problemet.

Hvorfor har vi et problem med uønskede alarmer? 

Det har en grunn, noen har gjort feil, det kan være feil både i prosjektering, installasjon og videreformidling av kunnskap (opplæring av kunden) samt dårlige beskrivelse og mangel på dokumentasjon. 

Det skal vi som jobber med ABA ha nok kunnskap til å ivareta på en god måte.

Feil blir gjort av prosjekterende og montører av slike anlegge som ikke har nok kompetanse til å utføre en fagmessig god nok jobb innen ABA. Manglende kompetanse, manglende engasjement hos eier / bruker eller mangel på tid (kostnadspress) gjør at vi heller ikke får videreformidlet retningslinjer for god bruk av slike anlegg til byggeier / bruker.

På dette området har det vert lite fokus og jeg mener vi nå bør se at det er her fokuset nå bør rettes. Vi må bli flinkere i jobben vår. Vi må slutte og tro at fordi vi har jobbet i faget i 40 år så har vi gjort det rett i 40 år, det er en viss mulighet for at vi har gjort det litt annerledes i 40 år.

Dersom utførende av disse jobbene hadde kunnet faget sitt godt nok tror jeg disse kildene til uønskede alarmer i utgangspunktet ikke eksistert i den grad de gjør i dag.

Til sammenligning har en bil vert inne på verksted, når bilen kommer ut i trafikken virker ikke bremsene. Konsekvens er at bilen smeller i fjellveggen.

Ved teknisk gjennomgang og utredning finner en at årsak til at bil traff fjellvegg var bremse svikt.

Stopper en opp der?

Nei, en vil jo kanskje finne ut hvordan det kan ha seg at bremsene ikke virket som tiltenkt rett etter den kom fra verksted. Hva om en da fant ut at den som hadde reparert bilen på verkstedet ikke var bilmekaniker, men skipsmotormekaniker? Hadde det fått konsekvenser for bilverkstedet?

Om en detektor i et brannalarmanlegg er av feil type eller plassert feil skyldes dette at personen som har valgt og sette den detektoren akkurat der ikke har gjort jobben sin godt nok. Så må vi fokusere på hvorfor jobben ikke er utført godt nok og sette inn tiltak for og forhindre at dette skjer.

En detektor i et ABA anlegg har samme funksjon som bremser på en bil.

Begge skal redde liv!

Hvor mange av beboerene i en boligblokk evakuerer ved en alarm?

En annen sak som ikke blir godt nok belyst er reaksjonsmønsteret til bruker når alarmen går. Er det gått flere enn 3 uønskede alarmer på et bygg viser statestikk at reaksjonsmønsteret til bruker blir dramatisk endret. Folk reagerer ikke på alarmen og blir værende i bygget under alarm.

Vi har i dag et krav om tilstrekkelig rømningstid. En av tiltakene for å oppnå dette er ved hjelp av ABA. Om ABA ikke oppnår sin funksjon, å få folk ut av bygget ved en alarm, har vi vel heller ikke nådd funksjonskrav i TEK17 angående tilstrekkelig rømningstid.

Spørsmålet mitt blir da, opprettholder en da grunnlag for bruksgodkjennelse av bygget?

Kom gjerne med synspunkter på denne konkrete saken i kommentarfeltet.

Når skal myndigheter og bedriftseiere sette krav til faglig kompetanse? Samfunnet, brannvesen og bedriftseiere hadde spart masse penger, tid, frustrasjon og ikke minst hatt en helt annen respekt for brannalarm dersom brannalarmanlegget hadde vert faglig godt utført i fra dag 1.

Det finnes i dag en akkreditert fagsertifisering innen ABA (FG750) som jeg mener de på forebyggende brann burde opplyse om.

Slike reportasjer er en gyllen mulighet for å belyse mulighetene byggeier har for og ivareta krav og få en god, trygg, funksjonell og økonomisk løsning på lang sikt.

Jeg vet en ikke kan stille offentlige krav til en ordning i regi av forsikringsselskapene (FG), men en har et offentlig krav om tilstrekkelig kompetanse på innleid fagpersonell. Burde det ikke da vert på sin plass at et organ som forebyggende brann kunne informert byggeier om at slik ordning eksisterer og at ved å kreve slik dokumentasjon på innleid personell er med på å ivareta kravene som stilles til bl.a. byggeier. Og har de som sitter og skal godkjenne og gi brukstillatelse tilstrekkelig kompetanse på hva som bør kreves og legges til grunn for at arbeidet er fagmessig utført?

Jeg håper på tilbakemeldinger på mitt innspill i form av kommentarer i kommentarfeltet her inne og stiller gjerne til diskusjon eller holder foredrag i andre fora.

Vi jobber alle mot samme mål, og jeg håper vi i fremtiden kan bli flinkere til å dra lasset i sammen og gjøre hverandre gode med den kompetansen vi har. Bruk oss gjerne i fremtiden når det kommer til kompetanse på ABA.